Action er noe av det mest risikable som filmes. Risikoen ligger ikke bare i de store stuntene, men også i det som virker hverdagslig: en kamp som ikke er øvd nok, et fall på feil underlag, tidspress mot slutten av dagen eller uklarhet om hvem som bestemmer. Denne artikkelen forklarer hvordan sikkerhetsarbeidet er organisert, og hva en produksjon bør ha på plass.
Dette er en faglig innføring, ikke en oppskrift. Fall, kast, vaierarbeid, ild, kjøretøy, pyroteknikk og våpen skal planlegges og ledes av kvalifiserte fagfolk med riktig utstyr, øving og risikovurdering. Ikke prøv stunt basert på det du leser her.
Hvem har ansvaret?
Det overordnede ansvaret ligger hos produksjonen. Etter arbeidsmiljøloven skal en arbeidsgiver kartlegge farer, vurdere risiko og sette i verk tiltak. I film er arbeidsforholdene ofte sammensatte, med frilansere, innleide team og selvstendige utøvere, og da er det ikke alltid åpenbart hvem som er arbeidsgiver for hvem. Det bør avklares skriftlig før innspillingen, ikke etter en skade.
I praksis delegeres det faglige sikkerhetsansvaret for action til spesialister:
| Rolle | Ansvar |
|---|---|
| Produsent | Rammene: tid, budsjett, forsikring, avtaler og at riktige folk er hentet inn. |
| Stuntkoordinator | Planlegger og leder stunt og fysisk action, vurderer risiko, velger utøvere og utstyr, og kan stoppe opptak. |
| Fightkoreograf | Lager og øver inn kampene slik at de er trygge å gjenta. Jobber under eller sammen med stuntkoordinatoren. |
| Våpenansvarlig (armourer) | Har kontroll på alle våpen og våpenetterligninger: oppbevaring, utlevering, kontroll før hver bruk og innlevering. |
| Rigger | Bygger og kontrollerer rigg for vaier, fall og løft. |
| Medisinsk beredskap | Førstehjelp på settet og en plan for evakuering ved alvorlige skader. |
Risikovurderingen
En risikovurdering for en actionscene trenger ikke være lang, men den må være konkret. Den bør svare på hva som kan gå galt, hvem som utsettes for det, hva som gjøres for å hindre det, og hva som skjer hvis det likevel går galt. En god vurdering omfatter typisk:
- en beskrivelse av handlingen, beat for beat, slik den faktisk skal gjøres
- hvem som er utsatt: utøvere, skuespillere, kamerateam og andre i nærheten
- underlag, høyder, avstander og utstyr, kontrollert på det faktiske stedet
- øvingsplan og kriterier for når handlingen er klar til å filmes
- førstehjelp og beredskap, inkludert nærmeste legevakt
- hva som gjør at opptaket avbrytes, for eksempel vær, tretthet eller endret underlag
Vurderingen må oppdateres når noe endres. En kamp som ble vurdert på tørt gulv, er en annen kamp på vått gulv.
Øving og gjennomgang
Øving er det viktigste sikkerhetstiltaket i actionfaget. Bevegelsene læres i sakte tempo og bygges opp mot full fart, gjerne i kostyme og på samme type underlag som på settet. Før opptak gjøres en gjennomgang på stedet med alle som er involvert, inkludert kamerateamet, som ofte står nærmere actionen enn noen andre.
Det som ikke er øvd, skal ikke filmes. Det gjelder særlig forslag som dukker opp på settet: «kan vi ikke bare legge til et spark der?» Endringer kan gjøres, men da må de øves og vurderes på nytt.
Kommunikasjon på settet
Før hver tagning med risiko gjennomgås det som skal skje, høyt, med alle som er berørt. Alle skal vite hvem som gir klarsignal og hvordan opptaket stoppes. Et viktig og utbredt prinsipp er at alle som ser en fare, kan stoppe opptaket, og at det ikke får konsekvenser for den som gjør det.
Mange ulykker skjer i overgangene: når opptaket er ferdig, men noen fortsatt er i bevegelse, eller når kameraet flyttes mens utøverne øver. Tydelige meldinger om at rigg er låst, at et våpen er kontrollert, eller at settet er klart, er derfor like viktige som selve stuntplanen.
Skuespillere og stuntutøvere
Skuespillere kan og bør gjøre mye av sin egen action. Det gir bedre film, fordi kameraet kan vise ansiktet. Men hvor grensen går, er en faglig vurdering og ikke en prestisjesak. Det som krever trening skuespilleren ikke har, eller som innebærer en risiko produksjonen ikke kan ta med en hovedrolle, gjøres av en stuntdouble. Det er heller ikke uvanlig at skuespilleren gjør starten og slutten av en bevegelse, mens doublen gjør midten.
Våpen på sett
Våpen på film spenner fra helt ufarlige til livsfarlige, og det er ikke alltid lett å se forskjell. Grovt sett finnes det myke rekvisitter i gummi eller skum for kamper og fall, stuntvåpen i lett metall eller plast som tåler kontakt, detaljerte hero-rekvisitter for nærbilder, ikke-avfyrbare kopier av skytevåpen, og våpen som kan avfyre løsammunisjon.
Løsammunisjon er ikke ufarlig. Kruttgassen og det som eventuelt sitter igjen i løpet kommer ut med stor kraft, og på kort hold kan det gi alvorlige og dødelige skader. Derfor bruker mange produksjoner i dag ikke-avfyrbare kopier og legger til munningsflammen digitalt.
Den mest kjente ulykken i nyere tid er skuddet på settet til westernfilmen «Rust» i oktober 2021, der fotograf Halyna Hutchins ble drept av et skarpt skudd fra et våpen som skulle vært trygt. Våpenansvarlig ble i 2024 dømt for uaktsomt drap. Saken viser hvorfor faste rutiner betyr så mye: ingen skarp ammunisjon på settet, én person med ansvar for alle våpen, og kontroll før hver eneste bruk.
Våpenetterligninger på offentlig sted
Straffeloven § 189 forbyr å ha med seg skytevåpen og våpenetterligninger som lett kan forveksles med skytevåpen på offentlig sted. Det samme gjelder kniv og lignende skarpe redskaper. Forbudet gjelder ikke når gjenstanden brukes i forbindelse med arbeid eller et annet aktverdig formål, men det er ikke gitt at en politipatrulje som rykker ut, vet at det filmes.
Den praktiske konsekvensen er enkel: Skal det filmes med våpenkopier der publikum kan se dem, bør politiet varsles på forhånd, og det bør være tydelig skiltet og avsperret. Våpen bør aldri bæres synlig mellom bil og sett. Et opptak som får forbipasserende til å ringe nødnummeret, kan bli farlig for alle involverte.
Små produksjoner
Risikoen er ofte størst der budsjettet er minst. Kortfilmer, musikkvideoer og studentproduksjoner har sjelden stuntkoordinator, men har ofte skuespillere som skal gjøre ting de ikke er trent for, lite øvingstid og lange dager. Et par spørsmål før innspillingen fanger det meste:
- Hvem har ansvaret for sikkerheten i denne scenen, og vet alle det?
- Er handlingen øvd i full fart, på det faktiske underlaget?
- Er det førstehjelpsutstyr og noen som kan bruke det?
- Hvordan stoppes opptaket, og vet alle hvordan?
- Kan effekten oppnås med kameravinkel, klipp eller lyd i stedet for med risiko?
Det siste spørsmålet er ofte det mest verdifulle. Mye av det som ser farlig ut på film, er laget med kameraet. Hvordan det gjøres, står i slik filmes action. Trenger produksjonen fagfolk, gir veiledningen for produksjoner et utgangspunkt.
Kilder
- Arbeidsmiljøloven § 3-1, krav til systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid: lovdata.no.
- Straffeloven § 189, ulovlig bevæpning på offentlig sted: lovdata.no.
- NBC News, 6. mars 2024, om dommen mot våpenansvarlig på «Rust»: nbcnews.com.